Hesteholdet vårt

 

Stallen vår er laget slik at vi har muligheter til å la hestene selv velge om de vil
være ute eller inne. Vi har også fem bokser der vi kan stalle opp hestene når
deter nødvendig. Utearealet til hestene er på et par hundre mål, med variert
terreng.

ute islandshest rideleir
Hestene blir appetitt foret to ganger om dagen med godt høyensilasje og høy. Kraftfor
får de etter behov.

islandshest rideleir

Foring

Hvorfor har vi hestene på utegang?

Hestene får leve sammen i flokk. Det er det mest naturlige for dem. De får vokse opp
sammen med andre hester i alle aldersgrupper. Her lærer de av hverandre, og vi
kan se en tydelig rangorden. Alle har sin plass i flokken.

Flokken islandshest rideleir

Hestene får rikelig med mosjon. Hester trenger mye bevegelse for å trives. Spesielt
barforhesten. De blir modige og vet hvor de setter foten. De blir lettere å
trene fordi fordi de har mindre unoter.

utegang islandshest rideleir

 

De går og beiter på det de finner i utmarken, som lyng, bar, og urter. Siden hesten er
skapt for å spise store deler av døgnet fører dette til at fordøyelsen deres
holdes i orden.

Utegang gir mindre arbeid og er kostnadsbesparende.

 

Islandshesten

Islandshesten kommer fra Island . Selv om islandshesten ikke er så stor, bærer den lett en
voksen person. Alle farger og avtegn er tillatt. Rasen har fem gangarter:
skritt , trav , galopp , tølt og pass .
Farger:
Alle farger er tillatt. De fleste farger finnes, med unntak av
appaloosamønster.
Mankehøyde:
120–150 cm.
Opprinnelsesland:
Island.

 

Gemytt:
Godt gemytt, kan være sterke og kreve en bestemt rytter, men stort sett
kjempegreie.

Passer til:

Alle.

Islandshesten kan oppnå en høy alder, og det er ikke uvanlig at de blir ridd fram til
30-årsalderen.

De kan stå ute hele døgnet og hele året, og er derfor ikke spesielt kresne på
stallplasser. Om vinteren krever de tilgang på mat hele døgnet. De skal også ha
ly for regnet, helst et lite leehus.
HISTORIE

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge
fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten
nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt
seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa .

Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski -hesten, og nært de norske Fjording
og Nordlandshest/lyngshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har
bidratt til rasen for tusen år tilbake.

Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg
til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta
knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare
8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26
000 hester igjen.

Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket
er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk
fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av
import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet
dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av
import går tilbake til 1882 . Grunnen var å bevare rasen ren og fri for
sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir
eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i
konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin
tilbake til Island.

GANGARTER

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre
hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig
gangart, og pass som er en totaktig gangart.

I tølt veksler hesten mellom
venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en
veldig behagelig gangart å ri.

I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og
venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over
strekninger mellom 150 og 250 meter.

ANVENDELSE

Islandshesten
brukes til ridning og kjøring, samt til konkurranser innen gangartsridning og
passløp. I tillegg er den en ypperlig turhest for ridning i naturen.

I
konkuransesammenheng skal rytteren vise frem hestens gangerter. Hesten har
enten fem eller fire gangerter. En skal vise frem det beste i hesten, og får
bedømmelse ut i fra det som blir vist. Det dømmes ut i fra, takt, tempo, form,
m.m. En rir rundt på en ovalbane, der dommerene sitter i midten. Det er en
karakterskala fra 0 til 10, der 10 er beste karakter. I Norge er det et aktivt
miljø, der det om sommeren arrangeres mange stevner. Hver år arrangeres det
norgesmesterskap, og annethvert år VM og nordisk mesterskap.(i år skal nordisk
være i Seljord)
Det er to
konkurranseformer, gædingakeppni og sport. Det er forskjellige disipliner
innenfor; tølt, 5-gang og 4-gang.
Kilde:

Fra
Wikipedia, den frie encyklopedi

Kaldblodstraver

Kaldblodstraveren
er en sterk og hardfør kaldblodsrase, populær i Norge . Rasen stammer fra den
norske dølehesten, og er med tiden blitt foredlet med lettere raser for å få en
raskere og smidigere kjørehest. Kaldblodstraveren kan ha en høyde på alt fra
140 cm, til godt over 160 cm. De brukes hovedsakelig til trav , men kan også
egne seg som ridehest pga. sitt ofte gode temperament. Kaldblodsen skiller seg
fra varmblodstraveren ved at den er mindre, mer kompakt, kraftigere bygget og
ikke så rask. Kaldblodstraveren avles i Norge , Sverige og Finland .

Hentet
fra « http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_kaldblodstraver

 

Legg igjen en kommentar